Vi definerer visst jobb forskjellig. Det har jeg ofte fått erfare helt siden jeg var liten løk og visste hva jeg ville bli. Det var i ungdomsskolen, det. Jeg skulle bli forfatter. Hvorfor? Kanskje på grunn av en aldri hvilende fantasi med massevis av historier og mennesker og skjebner i huet, og evnen til å få satt disse historiene sammen i form av bokstaver på et ark.
I begynnelsen gikk det på håndskrevet. Den første boka jeg forsøkte meg på, handlet om en rev. En jenterev som het Raxa. Da var jeg fremdeles på barneskolen og jeg vet at jeg har den håndskrevne boka et sted i rotet etter flyttinga… men noen bestselger ble det ikke 
. For det første ble den aldri ferdig og for det andre så var det litt vanskelig å masseprodusere når jeg måtte skrive hele greia og tegne for hånd 
Men ære være ideen. Og det at jeg fikk ut historien i steden for å ruge på den og la den dø uten å klekkes ut. Og novellene som tøyt ut etter hvert er umulige å telle…
Den andre boka jeg prøvde meg på – etter å ha snubla meg gjennom ungdomsskolen og litt lenger, og fått solgt novellene “Paradiset” til Det Nye (jeg husker fremdeles hylet mitt da jeg åpna brevet som sa de ville ha den) og “Et lodd i livet” til Romantikk (brevet der var fra redaktøren og han spurte meg hvor jeg hadde vært i hele hans liv… jeg skrev kanskje 3-400 historier tilsammen for Romantikk) – … 
fanken, den setningen ble for lang. Jeg starter igjen: Den andre boka jeg prøvde meg på, kaltes visst “Gruveøya.” Elendig resultat, men jeg ble i alle fall ferdig. Og så kom “Asfaltpiratene.” Masse klisjeer og beskrevne actiongreier som røska ut av filmen Convoy og James Bond… men disse to er artige å lese i etterkant (de finnes kun i ringperm) for alt jeg tynte ut av meg, var med på å utvikle skriveferdighetene. “En vei bort fra stupet” var det første manuset som ble klaska sammen i bokform som faktisk holdt mål og selv om det måtte renskrives og gjøres om litt her og der etter noen år, så er det faktisk bortimot det samme som jeg la fra meg på papiret i slutten av tenårene. Den boka er den eneste som selger såpass at den går med overskudd nå – man blir ikke rik av å være forfatter
I år har jeg skrevet porno i 21 år. Det er dette som er hovedinntekten og jeg vet at jeg er god i det jeg skriver. Ellers hadde de ikke gitt meg kontrakt for deretter å gi meg oppdrag for et beløp som griselangt overstiger det de har forpliktet seg til å skaffe. Men det har selvfølgelig ikke vært like mye oppdrag på den fronten opp igjennom årene, så noen jobber her og der måtte jeg ha for å betale bensinpengene
Jeg aner ikke hvor ofte jeg fikk høre fra andre det bedritne spørsmålet om hvorfor jeg ikke fikk meg en jobb som alle andre. Svaret mitt har alltid vært enkelt, selv om jeg ikke sa det høyt da de spurte. Hvis jeg skulle hatt en annen jobb utenom, ville jeg ikke endt opp der jeg er i dag. De som ikke har kreative hoder vet ikke hvordan det er å bruke denne kreativiteten og samtidig være avhengig av å ha den fritiden og freden og de pusterommene utenfor arbeidet, ellers kan ikke kreativiteten fungere. Selv det å dirigere Trondheim Damekor ble sett på som bortkastet – uten at det ble forstått hvor mye arbeid jeg la i å arrangere sangene og den gleden det ga og fremdeles gir – foruten nødvendigheten av å kunne få rensa huet for harmonier som hoper seg opp… det er også kreativitet. Skriving, maling, kunst… hvor mange slike sjeler har vel ikke blitt kvalt opp igjennom årene nettopp fordi den kreative sjelen har fått høre dette for mange ganger “Hvorfor skaffer du deg ikke en jobb i steden for å gå og drive dank?” 
Selvfølgelig finnes det de som har drømmen og som aldri får den fram – og det finnes de som bruker det som en unnskyldning nettopp for å drive dank og leve på andre…
Vel… jeg drev ikke dank. Jeg jobbet. På min måte. Og utenom den jobben, så jobba jeg gratis i stallen og flidde gamper (dette var etter at jeg havna i Orkdal) og trente dem mens trav også var en del av livet – kun en hobby, men ulønna hobbyer krever også arbeid. Og her er jeg i dag. Med jobb. En jobb som kan irritere andre. Ikke bare fordi det ikke tar meg like lang tid å tjene det samme som andre (fordi skrivinga er av og til kjapt unnagjort men fritia er like viktig for å få skrivinga til å fungere). Men også fordi jeg insisterte på å følge drømmen min, den jeg ikke klarte eller ville gi slipp på siden den blomstret på ungdomsskolen. Jeg ville bli forfatter.
På enkeltmannsforetaket mitt, Berit Helberg, står det “Skribent og forfattervirksomhet.” Det er det jeg er. Som jeg har holdt fast på urokkelig. Hva ville verden egentlig vært om noen sterke sjeler ikke klarte å stå imot kritikken og gjorde som de ble bedt om da andre så ned på dem – og skaffet seg en “normal” jobb som ville kvalt kunstnersjelen og kreativiteten så grundig at den kanskje aldri kom opp til overflaten igjen? Hvor mange vakre bilder vil verden aldri få se, Hvor mange nydelige sanger fra herlige stemmer vil verden aldri får høre, hvor mange skjebner og historier og fortellinger og ukjente mennesker får vi aldri høre om fordi de levde i et forfatterhode som aldri fikk skrevet dem ut?
Jeg er skribent og forfatter. Det betaler regningene og etterlater til og med litt å leve for. Og jeg er forbanna stolt av det!!!! Så kan de som kritiserer min jobb bare ta fart og drite salig, og deretter dra til helvete.
.jpg){kind=avatar}
Så det så! Jeg syns nå at du har drømmejobben jeg.. Så jeg skulle gjerne vært forfatter, men jeg får ikke historiene ned på papiret slik som jeg har de i hodet.. Du har en jobb, og den er artig
Ikke alle som anser det som jobb, gitt – når det ikke er A4 eller klokkestyrt, og jeg kan løfte rumpa opp fra stolen når jeg selv velger og sitte utover natta og jobbe når andre dødelige sover
Hm. Jeg har aldri tenkt tanken forfattere og kunstnere ikke jobber. Tvert i mot, å hele tiden måtte prestere nytt og bedre enn sist for å få nok til smør på brødskiva kan ikke være en enkel oppgave!
Fint at jeg ikke alltid bruker smør, da
Men jeg har dessverre ofte fått høre det, ja – særlig av de som har sett “hvordan jeg jobber” eller i deres øyne hvordan jeg ikke jobber… Uten den fritia utenom og friheten til å bestemme selv når jeg skal jobbe, hadde jeg gått under… og ikke alle passer til å jobbe på Prix eller på kontor fra 9 til 4…
Sånn egentlig så burde vi slutte med å bry oss om hva andre sier og tenker/mener. Hvis jeg skulle bry meg om hva andre mener idet jeg sier at jeg har Avklaringspenger….ja da hadde jeg følt meg mindre enn dritten under skoa. For i alle settinger er det bedrevitere som påstår at ALLE trygdede er latsabber som ikke gidder å jobbe!
Selvfølgelig er du en latsabb som ikke gidder å jobbe
men det visste jeg jo fra før… HAHAHA… *løper fort vekk*
Au
Ja, der ser du – sånn går det når du skal sparke meg i ræva.
Gikk det bra med tåa? Unnskyld… visste ikke rumpa mi var så veltrimma…
“Unnskyld… visste ikke rumpa mi var så veltrimma…”
–> Kan jeg ikke tenke meg til
Får spretten rumpe av å ri, så skyld på Vikus
Neh, nekter!
Ikke lur meg til å legge ut bilde av rumpa mi!!!!
Ikke lure deg? Hah, som om noen trenger å lure deg
Du lurer ikke ei som er lurt så mange ganger… før
eh…
Praktfullt skrevet, du har så evig rett. Det er mange som ikke tror at det er arbeide om en ikke sitter der fra ni til fire og har et fysisk resultat å vise til. Jeg var akkurat som du på barne ungdomsskola, skrev lange historier når det var stilskriving og fikk dårlige karakterer” for det var ikke sliiiike ting en skulle skrive” men jeg skreiv for det. Og tegna tegneserier. Men noen støtte fikk jeg ikke, for detta ” var ikke arbe!” Hjemme er arbe slik en sliter seg kav ihjel på, alt anna er å late seg. Så en kan si at vi fikk en farlig arbeidsmoral inn fra vi var små, den dag i dag får jeg kjempedårlig samvittighet om jeg sier nei til arbeide. Selv når jeg er helt nedslitt. Men jeg skriver, det berga meg gjennom ungdomstida, jeg hadde antagelig endt opp med enten spiseforstyrrelser, selvskading eller verre om ikke jeg hadde den sikkerhetsventilen fantasien er. For den har jeg i overkant mye av. Nå er jeg heldig og har en samboer som støtter og pusher på så hvem vet, kanskje jeg en vakker dag får utgitt noe. Jeg er kjempeglad bare et par personer gidder lese det he he, så om noe en dag blir utgitt svimer jeg vel av tenker jeg. Du har så evig rett i at det er alt for mange stemmer der ute som aldri blir hørt fordi alt skal være A4. Trøst deg med at om alle var like ville vi fremdeles vært whiskas på to bein nede på serengeti, det er de som turte å være annerledes som brakte menneskeheten fremover og oppover. Ikke de som satt der engstelige og sutret på at” alle må gjøre det samma” En blir vel neppe rik på forfatterskap i penger men det er mange typer rikdom i verden, og noen av dem måles ikke i jordisk gods og gull. Jeg syns du er en kjempetøff og flott dame og du skriver vanvittig bra! Dermed basta! Ha en fin dag og stor klem!
Sikkerhetsventil, ja – den glemte jeg å nevne men der er vi like, du og jeg… og sikkert mange andre. Får man det ikke ut, så flipper man til slutt. Og er det noe som tynger og gnager så skriver man det ut. Det er terapi, mye bedre enn å sitte/ligge hos en headschrinker og øse ut av seg ting til en fyr som er betalt for å høre på deg…
Vegger er til for å holde taket oppe og kulda ute, ikke for å gå på og klatre på når huet renner over
Klemm
En jobb er vel like god som en annen? Da selvsagt så lenge den ikke er lovstridig eller på annen måte skader andre mennesker. Dermed må vi til og med akseptere telefonselgere
men på dette området har det jo etter hvert blitt nødvendig med lovreguleringer.
Og når det gjelder “porno” så, er det vel ikke vanlig å skrive under eget navn uansett?
For å være ærligere enn jeg har lov til å være, så er det ikke mulig å skrive alt jeg gjør under eget navn der inne, siden det skal være liksom fra flere forskjellige, men det har du ikke hørt fra meg, Argus, det blir mellom deg og meg
Ingen andre tar skade av verken skribentvirksomheten min eller forfattergreia og bøkene (som er det jeg elsker å skrive), foruten de som irriterer seg over den såkalte latskapen innimellom
Nei da, jeg leser jo ikke engang porno
Ikke jeg heller, jeg bare skriver det
Du er jo rå (på mer enn èn måte!)
Det er så godt sagt. Jeg var ikke som deg og turde ikke slåss for den jeg var – så jeg hadde to utdanninger og utallige jobber før jeg torte å satse på det jeg vil og det jeg skal
Klemmer til ei stå på – jente!
Og det lønte seg til slutt – å satse
vet du jo nå… Jeg har alltid vært sta, det er jeg glad for i dag.
Bra sagt Berit! Kunne ikke sagt det bedre, hehe
Men det er aldeles sant, det du skriver. Morfaren min var kunstner, jobbet hjemme, og moren min fortalte om folk som mente han drev dank… En venninne fra Barnevernsakademiet ville bli skuespiller, faren forlangte at hun skulle få en sekretærutdannelse først, for dette var selvsagt bare ungpikefjas…. Damen ble skuespiller og forfatter av diverse barnebøker og har lever uvurderlig materiale til norsk barne-tv i mange år. Bare to små eksempler. Og så har vi min farfar som avgjort var en kunstnersjel med flere talenter. Men han var en fattig bondegutt og forble bonde hele livet. Men han tilførte lokalmiljøet mye artig og fint.
Jeg skjønner at det må være frustrerende å høre slike uttalelse og se slike holdninger. Heldigvis er vi mange som setter pris på at du er den du er!
Nesten vondt å lese om de som har hatt mye motgang og særlig aldri har kommet seg ut og sluppet kunstnersjelen i seg fri… Noen ganger lurer jeg på om de som mumler om dagdriving og dank faktisk er misunnelige fordi de ikke har de skapende evnene som kunstnere/artister av alle slag/forfattere osv. har… Jeg holdt på å gå tom en stund da jeg skrev festsanger i et par år ved siden av – men det ble helt annerledes enn den “vanlige” skrivinga, å skrive for andre på kommando ble helt, helt feil og tømte meg i steden for å tilføre, så jeg måtte kutte det ut.
Jeg tror ikke jeg vil være noen andre igjen…
Takk, Apsara
Og ære være deg for at du turde og ville stå opp for det du ville, og for at du klarte det!
Jeg tror alt for mange opplever å bli snakket ned, når de snakker om å ville prøve å jobbe med og leve av, sitt kunstneriske talent. Foreldre som vil at poden skal ha en “sikker” inntekt. Den nyetablerte familien som trenger at begge jobber “vanlige” jobber, for å få ting til å gå rundt. Og alle rundt dem som mener at kunstneren også må få seg jobb og ikke overlate det økonomiske ansvaret til partneren.
Oh yes! Jeg har både hørt og sett flere slike situasjoner.
Der drømmen og troen brenner sakte ut….
Og nettopp derfor er det så herlig befriende å høre om deg som alltid har visst, og jobbet for å få være det du er Effi
Snakket ned, ja – dysset ned, komme seg på jorda og sans og samling… vokse opp… slutte å dagdrømme, ikke sant – når hele jobben faktisk består av å dagdrømme… Skulle jeg hatt en vanlig jobb for å tekkes de som ser ned på en slik livsstil/livsførsel som jeg har, så hadde jeg sjøl gått til grunne… Hjerteskjærende at det er sånn for de som ikke klarte å stå på sitt. Eller kunne. Når økonomien sa at de var nødt til å “bli normale”…
Jeg er meg, jeg, full av Eff…
Og takk og lov for det!!!
Så søøt du er
En jobb er en jobb… inntekt er inntekt… men greit om en er sjølbergan da…
Ha en flott blåsbortdag…
Jeg er jo både sjølbergan og Helberg-an, HAHAHA
Blåser ikke så ille her, men trosten er kjempesint på kråkene
Dette er et gullkorn av et innlegg!
En jobb.. tja.. minimumskravet må vel være at “den virker”.. på den måten at den holder virkeligheten levelig (strøm,husleie,mat.. ) og selvfølgelig at den gir noe som ikke kan måles, og kanskje er vanskelig å beskrive.. Det å gjøre “noe” som gir mer enn sikkerhet for at “selvfølgelighetene” er dekket opp..
Forfattere.. En stund så så tenkte jeg ikke på forfattere som mennesker,-helt sant (!) ; de lever jo minst to liv samtidig!! Et indre,stille liv som plukket med seg øyeblikk,en uttalelse,en bevegelse..eller farger,lyder… personlighetstrekk.. begivenheter.. Alt dette setter de sammen til en -eller flere- Virkeligheter mellom to permer! Der det lever mennesker som er så underlig kjente; små og store hendelser som får meg til å le..eller gråte..eller engasjerer meg til å “gjøre noe” !
Det er litt skummelt å tenke på at forfattere kan “ta en bit” av noens liv… Sånt er det bare “skapninger” som får til.. Snodige Skapninger! 
Det jeg har lest oftest i portrettintervju med forskjellige forfattere er at de hadde en såkalt vanlig jobb:Økonom,lærer,frisør,politi,hjelpepleier eller veterinær! Alle yrker som jeg er overbevist om er spennende,interessant og utfordrende… men som for disse Snodige Skapningene så ble det ikke Det Riktige.. De har ikke noe galt å si om disse jobbene på noen måte..men de stjal stjal plass, og “sjelen bodde så trangt”!!
Det å være forfatter er da mer enn nok jobb! Det tar måneder og år fra en ide om en historie dukker opp, til den befinner seg mellom to permer; til glede for alle oss andre.
Drive dank? Latskap? Hallo i luken..!! Disiplin,tålmodighet,stamina,og styrke..godt blandet med innsikt,følsomhet og menneskeforståelse.. Legg så til masse hardt arbeid så nærmer vi oss det som kan kalles en Forfatter(skapning)!
“If it is art,it is not for all; and if it is for all,it is not art”
-Arnold Shoenberg-
Jeg tenkte faktisk litt på deg og det vi har snakket om når jeg skrev dette innlegget – og noe jeg leste i en eller annen bok av Margit Sandemo… noe om at det var trist hvis en forfatter døde før bøkene var skrevet ferdig, for tenk så mange fantastiske historier og mennesker som da forsvant, som ingen fikk høre om…
selv og jeg kanskje plukker litt her og litt der uten at jeg tenker over det… Min feil er kanskje at jeg tar alt for mye av meg selv i enkelte historier, men det er jo på egne erfaringer mye bygges og resten er haugevis med fantasi… derfor blir jeg alltid litt vrang hvis noen spør meg ang. de erotiske bøkene om jeg har vært ute og opplevd mye før jeg skrev. Som om Kim Småge og Fredrik Skagen rant rundt og drepte noen før de skrev bøker, eller 
men skriver du erotikk så skal du visst bare ha erfaring og ikke fantasi. Jaja. 
Men jeg regner med at du ikke ser meg som en skapning lenger, men heller som et menneske og en dirigent med smilet der det skal være
Og så har sikkert forskjellige forfatterskapninger forskjellige måter å jobbe på… jeg har funnet min måte.
Arnold Shoenberg visste hva han snakket om…
Forskjellige Forfatterskapninger..forskjellige arbeidsmetoder..forskjellige bøker..! Gullkorn! ¤hallingkast¤
TA DET ROLIG MED HOFTA DI, jeg skal IKKE ha skylda for noe her
Jeg synes forfatter og skribent er en kreativ jobb. Tenk alt som surrer i huet – som faktisk denne yrkesgruppen får ned på papiret og faktisk tjener på det. Ikke værst bare det
Men en må ha et godt navn i bransjen for å tjene godt på å skrive “vanlig” og ikke porno.
Du klarer deg vel godt som du har det, du
Kanskje får jeg et gjennombrudd senere om navnet gir ringer som stein i vann
“ta fart og drite salig” LOL
… og av HELE det lange innlegget er DET alt du fikk med deg, HAHAHAHAHAHAHA
herlig du 
Uten forfattere – ingen bøker. Uten bøker ville i alle fall mitt liv vært fattigere. Så takk til alle som skriver der ute – inklusive deg.
Uten å få skrive ville livet mitt vært lutfattig – men det er alltid stas å bli LEST, så takk til dere som kjøper bøkene
Tror du ikke er den eneste forfatteren som har blitt spurt om å skaffe seg en ORDENTLIG jobb.. =) Ta tegneren som har Pondus, han har hørt det mange ganger.. Og han tjener mye mer enn jeg vil gjøre.. Ikke alle som får gjort om en hobby til jobb og kan leve av det..
Det ligger mye inspirasjon i J.K.Rawlins og Harry Potter-historien… hvor mange forlag som sa nei inntil et lite et endelig sa ja – og hun trenger vel ikke å jobbe stort mer i sitt liv, neijh… Ikke alle kan leve av drømmen, men det er hjerteskjærende at noen må gi den opp på grunn av andres oppfatning av en anstendig jobb…
Ikke sant.. Og hun var jo søkkfattig med unger.. Mens nå, fikk skrive mange bøker som mange leste/leser, som det ble film av! Det er ikke så verst.. Men slik skjer få av mange mange.. Hvor mange gode forfattere man sikkert går glipp av for at de ikke får skrive.. :\ Jeg elsker å lese bøker, hadde jeg derimot vært FLINK å skrive hadde jeg prøvd meg selv.. Som fantasyskriver=)
… og tegnere, og malere og skuespillere og… åååeeeeeh, lista er alt for lang om man tenker på knopper som aldri fikk blomstre
Sant
Ja, du kunne jo prøvd å slutte med skrivinga!!!!!!!!!!!!!
Jazzå… erru stor i munnen også
Men jeg tør ikke, jeg kunne jo fått deg på nakken 
Deg og Cezi og et par til…
Slutte å skrive?!? ¤Jeg ble så redd der en stund.. men så skjønte jeg jo at det var en unødvendig og veldig dårlig spøk..¤
Unnskyld, Cez, det skal ikke skje igjen
Du har drømmejobben, hadde jeg visst at jeg kunne leve av å skrive, så hadde jeg sagt opp den dag i morgen!
Aberet er at huet må være med… det har vært noen ganger at jeg skulle ønske jeg hadde en jobb der jeg kunne stått ved et samlebånd og ikke trengt å tenke. Når jeg mister dyr. Hvordan skrive slikt når tanker og sjel er fullt av sorg… men det er da jeg oppdager at jeg er god… og at det er det det er – en jobb.
Akkurat DET aberet finnes det i andre type jobber også………….. Skriver faktisk endel saksdokumenter i jobben, og siste greie jeg har skrevet blir nok lest av et par tre tusen kanskje , så skal vel ikke klage……………
Får du royalties?
Får bare den samme faste utbetalingen samme hva jeg gjør:/
… det var en besnærende tanke, da
BRAVO!!!!!!!!!!!!!!!!!
Jeg kan takke han for at jeg har malt, sunget osv. Han får meg til å handle og gi f.. i hva andre sier (husk jeg er en gammel dame).
leste deg i formiddag, men hadde ikke tid til å skrive da. Nå har du fått så mange kommentarer som har sagt noe av det jeg ville si.
Jeg fikk ikke lov å synge (det var det jeg var flink til) heller ikke fikk jeg spille teater ( det skulle min mann, så jeg fikk være sufflør).
Dette gjorde meg litt bitter da min mann forsvant, helt til jeg fikk en manne -bekjent som sa: fikk ikke lov av hvem? Deg selv?
Og han traff vel spikeren på hodet. Jeg TURDE ikke å gjøre som jeg ville.
Idag har jeg vært hos min “gamle psykolog” som du ikke tror er til hjelp.
Men det er han!
Så mange har snudd ryggen til meg og det har gjort/gjør vondt, men nå skriver og synger jeg det jeg vil!
Kanskje om de mulighetene som er idag var da jeg var ung hadde jeg valgt anderledes? Heaven knows, men det har ingen betydning.
Et yrke er et yrke og kreativitet finnes det enten du er det ene eller det andre.
Men det å satse alt slik du har gjort, det er tøft!
Skål!
Jeg skar vel alle over en kam angående psykologer, Lisens
Det var ikke meningen.
Da har du jo fått blomstre i dine beste år, vel… det gjør meg glad å lese! Om bare svimmelheta di kunne gitt seg også, så hadde jeg blitt enda gladere.
De som har snudd ryggen til deg er kanskje de som selv har en indre drøm om å gjøre det samme men som vender ryggen til deg av sjalusi og misunnelse… og om det er fordi de ikke skjønner at noen har behov for å skille seg ut på en positiv måte og nekter å være A4-mennesker – så er det da gudhjelpemeg deres eget problem!
Eg og hadde blitt gladere om svimmelheten ga seg. Den har faktisk noen fordeler også. Jeg har fått nye “venner” på fb som har det likt og da viser det at jeg ikke er helt “gal”. De sier at leger kaller det nerver uansett når kvinner feiler noe de ikke finner ut av. Men jeg får “nerver” av å ha det sånn.
Misunnelse kan være en årsak ja og du har rett i at det er deres problem, det dumme er at jeg har levd så lenge uten tro på meg selv, at jeg ikke klarer å slippe enda.
Men ifølge astrologien er det en eklipse idag som vil gjøre forandringer hos meg og jeg velger å tolke dem til det bedre (inntil evt. det motsatt er bevist)
NÅ må eg ha en pils, det blir bare til eg snakke om den og aldri tar den.
Ha en flott kveld og takk for at du er du!
Nå går du og pilser ellers får du dask!
Så fint å se at facebook har gitt deg den vissheten i form av venner med samme problem – det er mye kritikkverdig blant legene her i landet – men nå er jeg din lege og sier at du skal gå og ta en pils.
Husj i kjøleskapet med deg
Eg håper eg har hatt vett å sette nogen inn der
Hvis ikke blir det et kvarter i fryseren, bare du ikke glemmer’n der og det blir mer enn et kvarter…
det var i kjølen. Men eg heiv meg på mobilen til beste venninnen (mann) så det blir ein dyre øl
Uff, han ler 
Spennende å lese om din karriere som forfatter. At du skriver porno fikk meg til å tenke. Jeg er erklært motstander av porno, og prøver å bekjempe det med naturisme og andre former for nakenhet. Selvmotsigende? Mulig!
Ikke ta det som kritikk. Jeg er imponert av din yrkeskarriere, og må vel i den anledning be deg lese mitt blogginlegg på min gamle blogg om Hanne Tharaldsen. For selv i min nidkjære motstand mot porno finnes det moralske forfallet i meg, faktisk er det tilstede hele tiden.
Så please, les innlegget og kommentér på blogg.no. Kanskje stilles diagnosen spaltet personlighet?
http://aktmodell2.blogg.no/1302384410_hanne_tharaldsen.html
Og når det er sagt: Å få være med som modell for et slikt maleri hadde jo vært en ære! Men hadde jeg turt eller villet? Neppe!
Skal ta en tur i kveld og lese
Snart drar Effy på hyttetur, nemlig, for der finnes mammas spaghettiiiiiiii 
Jeg forventer ikke at alle skal like den retningen som jobben min tok – da jeg begynte å skrive erotikk var det Cupido jeg først sendte til og deretter noen krimhistorier til Express. De hadde også Duo Express og der jobbet Mayken Mangen som flyttet over til Lek-redaksjonen og tok med seg noen av mine historier som jeg hadde sendt til Duo Express. Slik havnet jeg der jeg er nå – og historiene den gangen var ikke så plask i grøten som det er nå – tider (og porno) forandrer seg…
Når noen rynker på nesa over det jeg jobbeskriver (som jeg kaller det andre i forhold til bøkene), lurer jeg på hvorfor det skal være greit å beskrive åssen man dreper og torturerer mens det ikke skal være greit å beskrive åssen man er god med andre… Jeg tror moral og synd og den greia kirka plantet i nordmenn i sin tid, sitter fremdeles alt for godt planta… men jeg skal titte innom linken i kveld
Er imponert over at du klarer å jobbe sånn jeg – men så er jeg fullstendig avhengig av fast jobb med hardt fysisk arbeid for å ha det bra da, helst opp kl 6 hver eneste morgen
Og jeg er omvendt – hardt fysisk arbeide tar råtta på kroppen – selv treninga må jeg moderere så jeg ikke overdriver *sukk*
Jeg trykket ‘random-knappen’ som et siste sprell før jeg gikk for å legge meg, og så havnet jeg her. Kjent terreng, men – fordelen med denne knappen er jo at den også velger seg ut et tilfeldig innlegg rent tidsmessig? Man kan altså bidra til å blåse liv i gamle hederskronte verker som ligger gjemt i arkivene . . .
Og, Berit, ‘skribent & forfatter’ er vel minst like godt som noe annet yrke så lenge det gir deg den inntekten du trenger for å leve? Jeg er ganske sikker på at selv Johan Falkberget en gang følte seg usikker på om dette med forfattervirksomhet var noe han kunne leve av . . .
Og se på dagens populærforfattere som produserer en roman hver måned (eller enda oftere) og selger serier fra 12 – 40 bøker gjennom våre dagligvareforretninger? Millionærer alle i hop! Ikke som alle andre millionærer, men dog milionærer. Faktisk ‘mangemillionærer’!
Hoi, så stilig at vi endelig har fått en sånn funksjon, den har jeg savna
Samma hva jeg skriver, jeg er stolt av at jeg betaler mine egne regninger… er også stolt over at jeg sto på mitt da eksen forsøkte å få meg til å ta en “normal” jobb. Jeg hadde jo for mye fritid, må vite. som gikk med på å stelle og trene traverne, jah.
Helt enig
Klem til Jorunn